Informasjonsteknologi og medieproduksjon
Studio 54, Akademiet VGS Drammen, Sundland: Mange timer har forsvunnet her inne, kan Lars Dyve Knutsen (17) bekrefte.
Vg2-eleven har lenge interessert seg for fotografering. Nå kan han dyrke interessen på skolen.
Da han skulle velge videregående skole, la han karakterkortet som kunne åpne de fleste dører til side, og tok det han selv kaller et uortodokst valg: yrkesfag med informasjonsteknologi og medieproduksjon.
Han har ikke angret.
Etter tre år på ungdomsskolen var det ikke teoretiske fag som fristet mest.
– Jeg er interessert i film og medier, og visste at de hadde veldig gode ressurser her, – som topp utstyr, dyktige lærere og fine fasiliteter, sier han og stiller inn blenderåpningen på kameraet.
– Vi gjør utrolig mye gøy. Aller best liker jeg design og visualisering. Jeg kan sitte å tukle på Illustrator i timesvis.
Helene har drevet med musikk og dans siden hun var fire, her fikk hun igjen bruke sitt kreative gen. På vg2 valgte hun derfor å gå videre med medieproduksjon i stedet for informasjonsteknologi.
Det har vært to veldig lærerike år, der vi har fått mange praktiske og kreative oppgaver. For eksempel har vi designet energidrikker og laget egne nettsider.
Nå skal hun i gang med å lage en podkast-serie. I skolens podkast-studio er det også muligheter for å utfolde seg kreativt.
Funnet sin plass
Benjamin Rockstad (17) føler også at han har funnet sin plass. Endelig kan han bruke skolehverdagen til å jobbe med det han liker.
Jeg føler dette er et stort «step up» fra ungdomsskolen hvor vi stort sett hadde teoretiske fag. Det er som et «breath of fresh air» å kunne jobbe med praktiske fag som jeg i tillegg synes er gøy!
Før jul regisserte han en «Inception»-inspirert julefilm. Slik går skoledagene. Selv om det også står norsk og samfunnsfag på timeplanen, er det fag som design og visualisering, konseptutvikling, teknologi og produksjon som preger skolehverdagen.
– Jeg er en kreativ type, og har drevet litt med videoredigering og spesielle effekter før jeg begynte her. Nå drømmer jeg om å bli regissør eller redigerer, sier Benjamin.
Dette er fremtiden
– Er du interessert i alt som har med medieteknologi å gjøre og er nysgjerrig på hvordan mediefremtiden vil se ut, er det en linje for deg, sier Tonje Moberg, teamleder for Medier og Kommunikasjon ved Akademiet Sundland.
Vi lever i en medierevolusjon, og jeg anser disse studieretningene som de mest innovative du kan velge.
Dette er fremtidsstudier.
I tillegg knyttes linjen tett mot næringslivet. Skolen har avtaler med spennende lokale aktører som Strømsgodset IF, Adrenalin og Union Scener der både vg1 og vg2-elevene får tilbud om utplassering en dag i uka som en del av faget YFF, yrkesfaglig fordypning.
– Ved å få denne erfaringen ute i bransjen blir elevene også bedre skodd for arbeidslivet, understreker Tonje.
Den yrkesfaglige opplæringen gir elevene den nødvendige kompetansen de trenger for å starte yrkeskarrieren. Studiet kan åpne flere veier inn i for eksempel IT-driftsselskaper, IT-avdelinger i forskjellige selskaper, multimediebedrifter, reklamebyråer eller forlag. Det er også mulig å fortsette utdanningsløpet med påbygging med studiespesialisering.
Søknadsfrist for Akademiet videregående skole er 1. mars.
Bestemmer over egen skolehverdag
Ved Akademiet får også Lars, Benjamin og Helene stor råderett over egen skolehverdag. For mellom de faglige seminarene har de også studietid som de disponerer slik de vil.
– Jeg liker veldig godt konseptet. Det er frigjørende å kunne jobbe med ting i eget tempo, og kunne sette av tid til de ulike fagene du selv har behov for å fokusere på, sier Helene.
Akademietmodellen er basert på en undervisningsfilosofi der elevene lærer best når de får høy grad av tillit og autonomi.
Fordyp deg i fag du liker
Disse studiene tilbyr Akademiet VGS Drammen:
- Studiespesialisering
-
Studieforberedende med Medier og Kommunikasjon
- Informasjonsteknologi og Medieproduksjon
- Påbygging til generell studiekompetanse
Samarbeidspartnere
– Jeg har blitt veldig glad i studietid, forteller Lars.
– Jeg er en urolig person, og studietid gjør at jeg kan holde på med mitt, jeg eier i større grad tiden selv.Benjamin er enig.
– Det er veldig fint å ha noen timer til seg selv i løpet av skoledagen.
Han synes ikke det er vanskelig å disponere tiden riktig.
– Når du gjør noe gøy er du ikke så avhengig av egendisiplin.
Studietid-modellen var et ønske fra elevene. Resultatet ble en omorganiseringen der det ble færre fag per dag, og studietid hver morgen og ettermiddag.
Jeg føler elevene har mer disiplin her. Jeg er glad i å jobbe med folk som legger ned en arbeidsinnsats, sier Lars.
– Slik gikk vi lærere fra å være kunnskapsformidlere til veiledere, forklarer Tonje.
– Grunntanken er at man alltid kan sitte på skolen og jobbe med de mer komplekse spørsmålene med en lærer tilgjengelig. Så kan de heller gjøre de litt lettere oppgavene hjemme.
– Vi har en annen måte å tenke på undervisning på, forklarer rektor Endre Helsem.
Skolen bruker en såkalt induktiv metode, som betyr at elevene får muligheten til å sette seg inn i stoffet på forhånd, og først starter med mer tradisjonell undervisning klokka ti. I samtaler med lærer og med andre elever kan de på forhånd få en dypere forståelse for stoffområdet de jobber med.
– Slik kan man føle seg trygg nok til å delta i klassediskusjoner. Elevene kommer aldri til en time hvor de ikke vet hva som skal skje, poengterer han.
Unik atmosfære
De seneste årene har skolen utmerket seg som den ledende skolen i Norge når det gjelder læringsmiljø og trivsel. Dette bekreftes gjennom Utdanningsdirektoratets trivselsundersøkelse.
– Da jeg begynte her kjente jeg ingen. Men det var bare skummelt de ti første minuttene. Folk er veldig imøtekommende og man får veldig lett venner, forteller Helene.
– På videregående møter du folk som er ganske lik deg, legger Benjamin til.
– De har valgt den linja av samme grunn som deg, fordi de har de samme interessene. Da får man fort venner.
Med en hverdag der det veksles mellom studietid med veiledning og undervisning, blir også lærerne mer tilgjengelige for elevene. Tonje Moberg blir sjelden overflødig i arbeidsrommene og fellesarealene.
Dette er Informasjonsteknologi og Medieproduksjon
- Utdanningsprofil: Informasjonsteknologi og medieproduksjon tilbyr en yrkesfaglig og praktisk utdanning for de som har interesse for områder som IT, programmering, film- og fotografering, grafisk design, sosiale medier, og mer.
- Karrieremuligheter: Etter fullført utdanning åpnes dørene for ulike karrieremuligheter, i for eksempel IT-driftsselskaper, IT-avdelinger i ulike bedrifter, multimediebedrifter, reklamebyråer eller forlag.
- Veien videre: Etter fullført yrkesfaglig opplæring har man valget mellom å gå direkte ut i arbeidslivet eller å ta videre utdanning. For de som ønsker generell studiekompetanse for høyskole eller universitet, tilbys påbygging til generell studiekompetanse. har ingen av punktene punktum.
– Vi er opptatt av å se elvene og bygge gode relasjoner til dem. Vi er her for dem og for at de skal få det maksimale ut av ressursene sine. Det tror jeg de merker.
Helene gjør absolutt det. Etter 10 år i grunnskolen, der hun var en av 1 000 elever, ble overgangen nærmest overveldende.
– Jeg føler jeg egentlig ikke har fått ordentlig kontakt med en lærer før jeg kom hit. Jeg kunne ikke forestilt meg et bedre sted å gå på videregående!
