Veien videre

Du konkurrerer i kvoten for førstegangsvitnemål dersom du ikke fyller mer enn 21 år i året du søker opptak og:

• Har fått vitnemål merket som førstegangsvitnemål fra et studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring, eller
• Har generell studiekompetanse med vitnemål fra et yrkesfaglig utdannings- program tatt på normal tid, og du har tatt studiekompetansefagene eller Vg4 påbygg til generell studiekompetanse i tillegg.
• Forbedrer du karakterer eller tar nye fag mister du førstegangsvitnemålet ditt.

Ordinær søknadsfrist er 15. april kl. 23:59.

• Registrer søknaden på samordnaopptak.no innen fristen. 
• Du kan søke inntil 10 studieplasser. 
• Du må søke på studiene i prioritert rekkefølge. 
• Du kan omprioritere rekkefølgen på studieønskene dine helt frem. 
• til 1. juli, men ikke legge til nye studier etter 15. april. 
• Svaret på søknaden er klart 20. juli, og du svarer i søknaden din. 
• Svarfristen på tilbud eller venteliste er 24. juli. 
• Fra 20. juli kan du søke på ledige studieplasser (restplasser). 

På samordnaopptak.no finner du studieoversikten med informasjon om hvert enkelt studie, opptakskravet, tidligere poenggrenser og selve studiestedet. 

Det finnes ulike opptakskrav for de ulike studiene, og det er viktig å sette seg inn i hvilket krav som gjelder for studiet du ønsker plass på. Du finner informasjon om dette i studieoversikten, og det er nøye forklart. 

Du må prioritere studieønskene dine 

Det betyr at du setter det studiet du helst vil inn på som førsteprioritet, det neste studiet som 

andreprioritet og så videre. 

Hvorfor må du prioritere? Når du får tilbud i hovedopptaket, faller lavere prioriterte studieønsker bort. Det vil si at hvis du for eksempel får tilbud om studieplass på det studiet du prioriterte som nummer 1, får du ikke stå på venteliste til andre studieønsker. De faller bort. 

Du må sende inn søknaden på nytt hvis du endrer den. Har du for eksempel lagt til studieønsker eller endret prioritet, må du huske å sende søknaden inn på nytt. Da får du en ny kvittering i “Meldinger”. Husk å sjekke kvitteringen. 

Se over søknaden din og send inn 

Du kan endre på søknaden din og legge til flere studier frem til søknadsfristen. Etter søknadsfristen kan du ikke legge til flere studieønsker, men 

rekkefølgen kan du endre frem til 1. juli. Det er ditt ansvar å sjekke at du har søkt riktige studier 

innen søknadsfristen. 

Skal du laste opp dokumentasjon? 

Du må sende inn søknaden før du kan laste opp dokumentasjon. Etter at du har sendt inn søknaden, kommer du til et oversiktsbilde over søknaden din. Der finner du knappen “Se hva du må dokumentere”. 

 Studier ved alle universiteter og godkjente høgskoler gir rett til støtte fra Lånekassen til å ta 480 studiepoeng. Det er det samme som åtte år med fulltidsstudier. Lånekassen åpner for søknad i slutten av april.

Det finnes mange ulike kortere utdanninger på universitet og høgskoler. Eksempler på slike studieprogrammer er årsstudium i Økonomi og ledelse og påbyggingsstudium i f.eks. Spansk. I mange tilfeller kan et årsstudium bli en del av en bachelorgrad. 

Noen få studieprogram på bachelorgradsnivå ved høgskolene tilbyr denne toårige graden. 

Fagskole for de som har fagbrev.

Studiet tar tre år og gir 180 studiepoeng, f.eks. Statsvitenskap, informasjon og datateknologi.

Mastergrad tar fem år. Det er enten et femårig sammenhengende løp, eller så tar du en to-årig master etter at du har fullført bachelorgraden din. Vanligvis velger du en master innen det samme temaet som du har tatt bachelorgraden din i. Dersom du har tatt en bachelorgrad i fysikk, er det naturlig at du tar en master i fysikk eller f.eks. astronomi.

Studiene varer vanligvis tre til seks år. De kjennetegnes ved at det fører til et bestemt yrke, som bare kan tas gjennom profesjonsutdanning. f.eks. sykepleie, lærer, juss, medisin, veterinær.

Etter at du har fullført mastergraden kan du søke om å få ta doktorgrad. Dette er den høyeste graden du kan oppnå i Norge, og du får lønn mens du tar den. Vanligvis innebærer en doktorgrad at du forsker på et bestemt tema, og skriver artikler om funnene dine. Som regel tar det tre til fire år å fullføre en doktorgrad.

• De fleste utdanninger ved universiteter gir deg en kompetanse snarere enn en yrkestittel. Det finnes unntak som f.eks. tannlege, lege, psykolog, jurist eller sivilingeniør.
• Kompetanse som gjør at man kan søke mange ulike jobber i ulike steder. Det gir deg et stort antall valgmuligheter.
• Forelesninger der mange studenter er til stede.
• Studentene kan ofte velge blant flere mulige fagkombinasjoner, og derfor vil det sjelden være de samme studentene du ser i de ulike forelesningene. I tillegg har man seminargrupper og obligatoriske innleveringer. 
• Selvdisiplin.

• Mange profesjonsutdanninger, altså utdannelser som gir deg en yrkestittel som for eksempel lærer, sykepleier, sosionom osv. 
• Noen skoler tilbyr en spesifikk type utdanning
• som for eksempel Politihøgskolen eller Norges idrettshøgskole, mens andre har flere retninger. 
• Selv om du har ansvar for egen læring vil du i større grad bli fulgt opp av lærerne på høgskolene enn man blir om man studerer ved et universitet.
• Flere innleveringer.
• Større krav om obligatorisk oppmøte. 
• Faste klasser.

• Studentsamskipnadene tar seg av studentenes velferdsbehov og står for organiseringen av velferdstilbud som studentboliger, studentkafeer, studentbarnehager, studenthelsetjenester, studentidrett og opplysningsvirksomhet.
• Studentsamskipnadenes velferdstilbud finansieres gjennom semesteravgift, direkte statsstøtte, støtte og fristasjon fra utdannelsesinstitusjonene. Et overskudd i en studentsamskipnad tilbakeføres til driften, slik at denne kan brukes til oppretting av nye, eller subsidiering eller utbygging av allerede eksisterende velferdstilbud.
• Fom. 2015 har studentene flertall og full råderett i styret.
• Alle studentskipnader har egne nettsider.
• Studentboliger blir tildelt etter «først til mølla prinsippet», men bl.a. studenter under 23 år 
• prioriteres ofte.
• Søk samtidig som du søker skoleplass!

Kvote for førstegangsvitnemål = 50%

Kvote for ordinært opptak = 50%

Det kan være store forskjeller på 

poengkravene mellom kvotene.