Bestemmer over egen skolehverdag
Mange av elevene jobber med en TEDtalk-presentasjon denne onsdag morgenen. Rahela har mer behov for å jobbe med en engelskoppgave.
For på Akademiet har elevene frihet til å disponere mye av skoledagen slik de vil.
– Det er fint at vi allerede nå lærer å strukturere skolehverdagen vår, sier Rahela.
Her lærer vi hvordan vi skal bruke denne friheten. Og at vi ikke skal sløse den bort. Det gjør oss klare for studentlivet.
En skolehverdag ved Akademiet skiller seg på flere måter ut fra offentlig videregående skole. Uken starter med morgenmøter hvor elever og mentorer planlegger ukens oppgaver og vurderinger. Undervisningen består av en kombinasjon av kortere seminarer i ulike fag og såkalt studietid.
Slik er skolehverdagen
Akademietmodellen
- Søvn er viktig for ungdom, og skolehverdagen starter kl 09.00.
- Undervisningen består av en kombinasjon av seminarer i ulike fag og studietid der elevene i stor grad benytter tiden etter egne behov.
- Elevene jobber i et åpent landskap og blir godt kjent med hverandre.
- Akademiet vektlegger variert undervisning og dedikert studietid med individuell veiledning og at elevene skal ha en aktiv rolle i egen læringsprosess.
- Akademiet VGS Ypsilon ligger i flotte og nyoppussede lokaler på Landfalløya i hjertet av Drammen, kun et steinkast fra elvepromenaden. Med enkel tilgang til både buss og tog.
Tilgjengelige lærere
– Hovedforskjellen er at vi har mer studietid. Her lærer elevene seg rett og slett å bli studenter. Dette er et studieforberedende program, og da må vi gjøre dem klare for tiden som venter, forklarer Kjetil Mygland, som blant annet underviser i matte og samfunnsfag.
– På et universitet er det ofte bare en forelesning daglig, og resten av dagen må studentene sitte å lese og finne ut av ting på egenhånd, legger han til.
Men på Akademiet derimot, er de langt fra overlatt til seg selv i studietiden: Rundt et bord midt i biblioteket sitter også de ulike faglærerne, tilgjengelige for å svare på alt elevene skulle lure på.
– Har vi spørsmål, er hjelpen alltid nær. Enten vi lurer på noe faglig eller vil snakke med lærerne om andre ting, forklarer Rahela. Det vet hun å benytte seg av.
– Det er viktig for meg å forstå.
Siden Rahela var liten har hun drømt om å bli lege. Nå, som 15-åring, vet hun at læring også handler om trivsel. På ungdomsskolen gjorde et utrygt læringsmiljø skolehverdagen vanskelig. Derfor ble valget av videregående skole så viktig.
Trygt læringsmiljø
– For å kunne oppnå drømmen min var jeg nødt til å finne en skole der jeg trivdes.
– På Akademiet VGS Ypsilon visste jeg at det var et trygt læringsmiljø og at skolen skårte høyt på trivselsundersøkelsene. Det er færre elever og man blir fort kjent, smiler hun.
På Akademiet VGS Ypsilon visste jeg at det var et trygt læringsmiljø og at skolen skårte høyt på trivselsundersøkelsene. Det er færre elever og man blir fort kjent.
– Her føler jeg også at lærerne bryr seg om elevene.
– Med bare 60 elever på trinnet blir det ingen gjenger eller «feil bord» i kantina, legger klassekameraten Oliver (15) fra Solbergelva til.
Han trives også i et mindre skolemiljø. Her har han møtt mange likesinnede.
Jeg føler at de som er her er opptatt av å lære, og bryr seg om skole. De er ikke på skolen fordi de må.
Hva han drømmer om å bli, endrer seg fra dag til dag.
– Jeg interesserer meg egentlig for alt. Jeg synes alle fagene er spennende! konstaterer han, og kikker bort på sin målbevisste klassevenninne.
– Det eneste jeg vet er at jeg ikke skal bli lege!
Rahela mener det er klokt. Hun synes kanskje han passer bedre til noe mer teoretisk. Ingeniør kanskje?
– Ja, kanskje det? funderer han.
– Men jeg skal i alle fall på universitet eller høyskole.
Holder alle muligheter åpne
Det er også målet til Ajsjat (21) fra Steinberg. Hun tar påbygging til generell studiekompetanse ved Akademiet Ypsilon, én etasje opp i det store, luftige teglsteinsbygget.
Etter ungdomsskolen valgte hun yrkesfag, med helse som fagområde. Kanskje mest fordi venninnene valgte det, erkjenner hun:
– Det er ikke lett å vite hva man vil når man er 15. Fremdeles er jeg ikke sikker, men med studiespesialisering holder jeg alle muligheter åpne, smiler hun.
Utdanningsprogrammet vg3 påbygg gir solid teoretisk kompetanse gjennom fag som norsk, historie, naturfag, og matematikk. Det gir også det nødvendige grunnlaget for å kunne studere ved høyskoler og universiteter.
– Det er et veldig intenst år med blant annet ti timer norsk i uka, forteller trinnleder Ragnhild Andreassen.
Derfor er vi opptatt av at elevene skal få tett oppfølging og føle seg sett og hørt. Vi sitter sjelden på kontoret når vi ikke har undervisning. Vi sitter i landskapet med elevene.
Lærere som bryr seg
Påbyggingsåret vil ikke bare ruste elevene faglig. Her får elevene mentorer som veileder dem i metoder og studieteknikker som skal gjøre læringen enklere.
Ajsjat er glad for at Ragnhild og de andre mentorene er tilgjengelige når hun trenger hjelp. Det er et komprimert år med mange krevende fag, og i tillegg jobber hun ved siden av skolen. Hun har kjent på at det kan bli litt mye. Da hjelper det at mentorene er flinke til å gi råd.
Jeg har blitt veldig glad i mentoren min. Jeg føler hun er oppriktig opptatt av hvordan jeg har det. Det er et tøft år, og da hjelper det å ha noen du føler bryr seg.
I tillegg tilbyr vg3 påbygg entreprenørskap og bedriftsutvikling som programfag der elevene blant annet starter egne ungdomsbedrifter.
– Det er et fag som treffer mange påbyggelever, mener Ragnhild.
– Det er ofte et stort spenn i forutsetninger og motivasjon i påbygg-klassen. Noen skal bli lege, mens andre bare havnet her. I dette programfaget er erfaringen at alle kan lykkes, enten man liker teori eller er en praktiker. Alle har ulike styrker, og her får de sjansen til å bruke dem.
